Galleri

Historisk vandring: Fjellhus og Østre Aker kirkegård

Historiske vandringer gir perspektiv – de lar deg titte bak hverdagsgardinen, får deg til å tenke på hvorfor ting har blitt som det har blitt, hvordan det var å leve før, de lar deg bli kjent med modige, fremadstormende mennesker som formet sin samtid.

Østensjø historielag sto som arrangør, og eldste søster Pihl som guide i andre del av turen. Det er kjente og kjære trakter for oss, dette. Vi har vokst opp her, jobbet her, og venner og foreldre bor her. Lokalhistorie med nasjonalt preg.

Østmarkatravere som vi er finner vi forbindelser mellom dette området og marka – de er tross alt naboer.

Bli med på vandringen du også – følg bildeserien og kommentarene og kos deg.

Dette er klokkebygningen på Bryn skole, her startet den historiske vandringen og her har vi begge gått. Eldste søster Pihl hadde klasserom i første etasje til høyre. Skolen sto klar til bruk i 1900, og barn fra Fyrstikkbakken, Bryn stasjon og Grønvold gikk her. Noen måtte gå i godt over en time for å komme frem. Tomten ble kjøpt fra Niels Young på Teisen gård. Opprinnelig var bygningen i rød murstein – dette er jo teglverkenes land. Lærerne ved skolen var ikke bare lærere, de passet også på at barn som bodde langt inne i Østmarka kom seg på skolen. Ofte hadde familien bare ett par sko, og hvis mor måtte til byen måtte datteren være hjemme. Skolen delte ut klær og sko og lånte ut ski slik at skoleveien skulle bli lettere.
En gjeng på 50 var med på vandringen. Roger Pihl var guide første halvdel av turen.
Fra Bryn skole kan vi se Klosterheim. Det ble bygget i 1910, og to kjente personer i området, Ole Devik og Harald Halvorsen, ga sin støtte til et forsamlingslokale for befolkningen. Det fungerte også som gymsal for barna på Bryn skole (det var faktisk slik de fikk nok penger, ved å love at barna skulle få gym), og det er oppkalt etter avholdsbevegelsens grunnlegger i Norge, Asbjørn Kloster (1823-76). Nå eies huset av eierne av Østensjø gård, som gjorde det om fra kontorer til leiligheter i 1999 eller deromkring.
Der hvor den store blokka ligger, der lå Tvetenbråten. Tunet var omtrent hvor rundkjøringen i bunnen av Tvetenbroa er i dag. Klosterheim ble bygget på en parsell kjøpt fra Tvetenbråten – den kostet 1500 kroner.
Huset til høyre er et av de eldre på Teisen/Fjellhus. Tomten ble solgt til Albin Jansen fra Karen Young på Teisen Eng (Teisen gård i dag) i 1911, og prisen var 1642,90 kroner. I skjøtet forlanget Karen Young at «Ingen bedrift, der forvolder generende støi, larm eller lugt maa drives paa parcellen, ei heller nogen fabrik, danse- eller restaurationslokale opføres, likesom ikke grisehold – uten til husholdningen – maa drives uten samtykke av hovedbøllets eier.» Albin Jansen lånte penger til kjøpet i Den norske Arbeiderbrug- og Boligbank, et lån som ble innfridd i 1941, og innfrielsen er signert av Harald Halvorsen. Albin jobbet på Nitedals Tændstikfabrik,etter hvert jobbet han seg oppover og fikk ansvaret for Fyrstikkfabrikkens fattigkasse. Albin bestemte uten innblanding hvem som skulle få hva. Fattigkassen er fremdeles i familiens bevaring – og de bor på Fjellhus.
Under krigen tok tyskerne både Bryn og Teisen skoler, og de hogde ned alle vakre trær og bygde brakker i Youngslunden. Dette er fundamentet til en av disse tyskerbrakkene.
Dette er skolehagen tilhørende Bryn skole. Overlærer ved skolen, Ole Devik, ble i 1893 ansatt som kirkesanger i Østre Aker menighet og lærer ved Ulven skole. Ulven ble nedlagt i 1900, og Devik ble med over til den nye skolen, Bryn. Han jobbet der i 27 år, de siste 12 som overlærer. Han hadde stor arbeidskapasitet og involverte seg ikke bare i skolen, men også i speiderarbeid og i Bryn avholdslag som holdt til på Klosterheim. Skolekorpset på Bryn kom i stand etter hans initiativ, og han blir kalt «skolehagens far i Aker.» Han var den aller første formann i Østre Aker menighetsråd i 1920, og da han sluttet som lærer i 1927 fikk han kongens fortjenestemedalje i gull. Han fikk også Norges bondelags gullmedalje (1929) og Ole Deviks vei ble oppkalt etter ham i 1952.
I Youngslunden, eller Lunden til vanlig. Her holdes Lundenfestivalen hver første lørdag i juni. Parken er oppdatert med Grorudalsmidler.
Et stykke moderne historie: I 2016 la Ruter ned 76-bussen over Teisen og Fjellhus. De vil heller at folk skal kjøre bil. Med bussen forsvant beboernes mulighet til å komme seg til Tveitasenteret med sine tilbud som apotek og lege, og bussen var også deres link til Østmarka. Men plakatene byttes fremdeles annenhver uke, og glasset vaskes også både titt og ofte.
Dette er en gravsten. Og ikke en hvilken som helst gravsten. Det er sagt at Emanuel de Thygeson (1772-1860), amtmann og eier av blant annet Nordre Skøyen hovedgård, begravde ridehesten sin her. Det må ha vært favoritten hans.
Dette er restene etter Søndre Fjellhus gård. Et riktig så fint lysthus. Den har felles historie med Teisen gård, men allerede i 1723 nevnes den som en del av Oslo Ladegård under eget navn, Fjeldhuus. Bygningene sto til 1971, da var de falleferdige og farlige for barna i området. Driften hadde opphørt i 1947.
Vel. Dette er også en rest etter Søndre Fjellhus gård: Pæretreet. Her er det fint å gå på pæreslang om høsten 🙂
Dette er et hus med historie. Her bodde både stortingsmann Harald Halvorsen og fagforeningsmann Ragnar Kalheim – dog ikke samtidig.
Teisenveien 4. Her var det politistasjon. I 1895 klaget innbyggerne på Bryn til kommunen om manglende politioppsyn. Resultatet ble at Aker opprettet faste politistasjoner, men denne stasjonen sto ikke klar før i 1909. Her var det fire leiligheter – en ble innredet som kontor og de tre andre ble disponert av politifolk ved stasjonen. Deltakere på vandringen i dag husket å ha levert inn en mistet lommebok her på 60-tallet.
Bomberom er spennende. Vi vet ikke hvor effektivt dette bomberommet er, det er verken stort eller særlig dypt, men det finnes grotteedderkopper her – og noen stalaktitter.
Historiske vandrere på vei over den midlertidige broa over Strømsveien. Denne broa ble midlertidig i 1985, og skal snart erstattes av en ny, midlertidig bro. Men i det ordentlig store, kommunale, perspektivet er vel alt midlertidig.
Tilbakeblikk over den midlertidige, vaklete broa som eldste søster Pihl har arr på kneet etter. Teisen skole i bakgrunnen.
Østre Aker kirke og kirkegård ble innviet 5. september 1860. Prins Oscar av Sverige og Norge var tilstede, riktignok kom han en halvtime for sent fordi det var så bratt opp fra byen, men han kastet glans over arrangementet. I Morgenbladet sto det at prinsen var invitert til en prektig frokost i prestegården etter gudstjenesten, men han måtte avslå fordi han hadde bestemt en annen tur. Og denne turen, det var sannsynligvis til Sarabråten i Østmarka. Der skrev han sitt navn i gjesteboka 13. september. Men kongelig glans var ikke det som preget livet til vanlig her. Den første som ble gravlagt var en liten gutt, Edvard, og fire av de fem første som ble gravlagt her, var barn. Om du titter i de gamle kirkebøkene i digitalarkivet, vil du se at det fortsatte slik i mange år fremover. Tuberkulosen herjet, og det fantes ikke medisiner. I et av 1860-årene var det 234 gravferder fra Østre Aker, og kun 80 av disse var voksne.
Vandrerne stopper ved Inger Hagerups grav. Og mange husker diktene hennes.
Vi stoppet også et øyeblikk ved stortingsmann Harald Halvorsens grav. Vi har nevnt ham noen ganger før i dette innlegget. Han var utdannet montør, og virket i mange år som telefonkontrollør. 27 år gammel ble han valgt inn i Aker herredstyre, og her begynte hans politiske karriere. Fra 1922 til krigsutbruddet var han stortingsmann for Arbeiderpartiet, og medlem av et uttall komitéer og utvalg. Da krigen brøt ut fulgte han konge og regjering på flukt nordover i landet. I den anledning fikk han god bruk for sine ferdigheter som telefonmontør, da det stadig var problemer med sambandet. Han kom hjem en syk mann fra denne lange og vanskelige ferden, og døde i 1943.
Her har vi stoppet ved gravstedet til Niels Young, sønn av Jørgen Young som eide Youngstorvet og fra 1822-1838, Sarabråten i Østmarka.
Dette er Jerusalemkorset. Det symboliserer den siste pilegrimsreise, eller det kan også symbolisere Jesu fem sår. Mannen som har dette korset på sin gravsten jobbet i Østre Aker kirke, og fridde til sin kjære i kirketårnet nyttårsaften 1949.
Ragnar Kalheim – fagforeningsleder, politiker og motstandsmann under krigen. En av de ledende motstanderne av norsk medlemskap i EF, og fikk mye av æren for seieren ved folkeavstemningen, og for at halvparten av LOs medlemmer gikk mot sin egen ledelse og stemte nei.
Prost Honoratus Halling – andre sokneprest i Østre Aker. En meget sosialt- og samfunnsmessig engasjert mann, en pioner i arbeiderbevegelsen, særlig i 1850-årenes kristelig-filantropiske arbeid, og Marcus Thranes iherdige motstander.
Det ble også tid til å klatre i tårnet i Østre Aker kirke. På denne klokken, den nest største av tre, står det: Til Herrens pris til menneskenes trøst over Akers dal jeg sender min røst. Saa vide jeg lader min klang udgaa at kalde til kirken store og smaa. Saa blidelig ringer ind til fred hver slægt som legges i graven ned. Gud Herren signe min venlig klang over denne bygd gjennem tidenes gang.

One thought on “Historisk vandring: Fjellhus og Østre Aker kirkegård

  1. Bryn politistasjon inneholdt en leilighet i 2.etg. som stasjonssjef Ljosland bodde med sin familie til han gikk av i 1963. Nede var det en leilighet den var liten og lå inn mot baksiden . Toalettet var i garasjedelen inn mot huset. Nede var det kontor for stasjonssjefen på ene siden mot tilfluktsrommet og 2 rom over gangen som var kontor og publikumsmottak. På alle bilder ser det jo ut til at den store garasjen er revet. Min tante og onkel bodde i 2.etg. hvor jeg med familien tilbrakte alle jule aftner med hele familien + betjenten som var på vakt . For oss ungene bodde nissen i tilfluktsrommet.

Legg igjen en kommentar til sissel moi bergdahl Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.